når de våknet

Ligger på gulvet.

Taket er gult og skittent.

Natt.

Regnet som pisker vinduet.

Spiser solen.

Regnet som pisker vinduet.

Natt.

Ta meg tilbake.

Skitne ord skrevet på gulvet,

I en fantastisk spiral.

Enorm.

Meg som sentrum.

Natt.

Uten å ville

Åpne brevet,

Åpnet brevet likevel,

Bare for å se

Deg der.

Med alle dine stemmer.

Med alle dine blikk.

Med alle dine mennesker og ansikter.

Bare for å skrike til bildet:

Du har gjort en dårlig jobb!

Natt.

Stillhet.

Natt.

*

Denne døren er åpen. Hysj. Kan du høre det? Hysj. Vær stille. Trekk pusten. Kan du høre det?

Det er over nå.

Den grønne tåken har lagt seg, og teateret syder ikke lenger av stemmer. Vi svømmer gjennom køen for å komme oss ut. Men køen er ikke der mer, og køen er ingenting nå.

Natt.

Gangene i teateret er fylt av speil, og, i en rekke av tusen speil, viste mitt ansikt seg aldri. Falt til knærne med en naken dokke i armene. Gråtende. Jeg reiste meg igjen, forbannet meg selv, åpnet øynene, så meg rundt. Tomhet. Vi svømte videre, denne gangen gjennom et speil, som, på den andre siden, var fullstendig tomt. Men på vår side, den vi svømte fra: liv. Mennesker. Byer. Musikk. Sanger. Stemmer.

Og vi hørte raslingen fra tusen lenker, uten å se lenkene.

Og vi hørte stemmer som gjennom en sky av is.

Og vi så ingenting.

Og vi svømte tilbake.

Den livløse dukken bak meg. Fast i hendene mine.

Du var taus.

Sa ingenting.

Svømte foran meg. Viste vei.

Men var veien riktig?

Nei.

Var det feil vei?

Nei.

Sult

Det finnes en forferdelig urettferdighet i verden. Bare å lese nyhetene om morningen er nok til å gi meg akutt diarè, migrene, kroniske depresjoner og øyebetennelse. Med mindre jeg lager noe av det for å forsøke å opplyse om det, såklart. Man må ikke bli altfor blasert rett og slett.

Selvportrett

Dette er et selvportrett. En serie små, raske tegninger av ting som jeg stort sett alttid har med meg, og som følgelig er med på å beskrive meg som person.

Animasjon

Baklengs animasjonsfilm prsentert på en heller annerledes måte. All you need is love. Bedre kan det vel ikke sies.

Tilfeldigheter

Består av 15 linjeark, alle brettet for å passe inn i rammer som i utgangspunktet er for små for dem. Alle arkene er brettet på fullstendig tilfeldige måter, eneste som er planlagt er at de skal passe i rammene. Malingsflekker fra hendene mine kommer på dem, alt er tilfeldig. Tilfeldighetene er våre venner sies det, og det er helt sant. Et av de bedre arbeidene jeg har gjort i det siste, om jeg må si det selv:)

Krig

En bitteliten skulptur eller installasjon om krig.

Sykdom

Temaet er sykdom. Det gis ingen medalje for å gjette hvilken type;)

Kort.

Jeg liker ikke kortspill. Jeg kan tenke meg tusen ting jeg heller vil gjøre med spillekort enn å spille med dem. Som for eksempel å lage kunst av dem... Dette er da et noe anti-autoritært verk. (På en veldig overveid og ikke-barnslig fjortis-kvasi-anarkist måte.)

Repetisjon

Jeg er av den oppfatning at menneskets historie er et evig, vedvarende og repeterende hendelses-forløp. F.eks: alle kriger som noensinne har vært er samme krig, ettersom de definitivt er basert på de samme prinsippene hele tiden: makt, penger, ære. Bare navnet er annerledes.

Memoria

En performance jeg og min kjæreste (Kollega) Kristine Bernhardsen hadde. Vi satt og så på hverandre i en sirkel av stearinlys i 16 min og 45 sek (som et ironisk opprør mot etablissementet.). Rundt oss lå det femti papirfly, og femti blanke lapper. Hvert papirfly inneholdt en beskjed, eller en hilsen. Tilskuerne fikk ta med seg et papirfly dersom de la igjen en hilsen/beskjed på en av de blanke lappene.

Sult og Overflod

Trenger jeg si mer?

Limited edition

"Michelangelo`s David - limited edition" består av en knust david statue, plassert i fire glasskrukker. Jeg er veldig svak for ting som er limited edition, selv om det har en tendens til å aldri virkelig være limited edition. Jeg synes alt som blir påstått å være limited edition stadig kommer i nye opplag. De selger liksom bare bedre dersom ordene "limited edition" står der. Noe merkelig, egentlig. I det minste inspirerte det meg til å lage dette:)

Selvportrett

Dette er et selvportrett. Føler jeg burde beklage for mangelen på kvalitet i mange av fotografiene mine. Jeg er ingen dyktig fotograf, men det kommer seg etterhvert. En stund siden jeg tok dette bildet nå, så.

Lagde denne for en stund siden. Et forsøk på antirasisme, egentlig. Om det fungerer får vel være opp til hver enkelt, egentlig. Tok evigheter å fjerne merkelappen på flaskene, må vite... Kokte dem og skrapte og vasket og styrte på lenge.