Jeg begynner å føle meg som en hovedperson i en roman av John Steinbeck. Dette er ikke en positiv ting. Ihvertfall ikke dersom man har lest "Of mice and men". Utrolig god bok. Uansett : jeg finner meg ikke jobb noe sted. Det kan virke som om hele universet jobber mot at jeg skal finne meg en jobb. Selv om jeg ser på annonser hver dag. Jeg har nettopp gått gjennom 900-something jobbannonser, og ikke an av dem passet meg. 75% av dem er jeg sikker på var ingeniør-stillinger. Resten var stillinger som krevde truckfører-bevis, blant annet. Det hjelper ikke å bare ha teorien da. Som jeg faktisk har. Istedetfor å la flere folk få truckfører-bevis så muligheten for arbeidere blir større, velger de å satse på noen som allerede har.
Urettferdig, synes jeg. Hvem faen skal jobbe for dem i fremtiden, når de som har erfaring er pensjonerte, eller døde?
Et sted må man få erfaring.
Jeg er ikke helt sikker på hva jeg skal ta meg til, dersom jeg ikke finner meg en jobb snart. Jeg har en del prosjekt i hodet som jeg kanskje kan tjene penger på, men de tar tid.
Jeg funderer på om Frilans-illustratør hadde vært et yrkesvalg for meg. Problemet er at jeg ikke aner hvordan i pokker jeg skal få det til. Jeg må markedsføre meg selv (hore meg selv?) på et vis, men hvordan? Dessuten er det så usikkert om jeg kommer til å tjene noe på det, og NAV vil ikke gi meg penger dersom jeg prøver meg på noe slikt.
Så det er enorme muligheter for at jeg taper.
Jeg er ikke født med en eksepsjonell mengde flaks. Jeg er faktisk ganske uheldig, så dersom jeg prøver meg på dette er sjansene enorme for at jeg faktisk taper. Og det frister naturligvis ikke.
Sukk og stønn.
Det er et slit å satse på noe som faktisk er kreativt.
Jeg skulle utdannet meg til ingeniør, tydeligvis.
